ja eller nei til EU?

jeg bor sammen med ellen. vi er begge KrFUere. mange tror det innebærer at vi er enige om alt. det kan jeg slå fast at vi ikke er. vi har ofte og mange intense diskusjoner. hvem trenger ledertreningskurs når man kan sitte i hver sin sofa og diskutere til man blir blå (ikke som i høyre-blå nei. brom dsj.)?

én av tingene ellen og jeg er uenige om, er EU. jeg er mot norsk EU-medlemsskap. ellen er for. jeg, på min side vektlegger det særnorske landbruket, og den landbruksformen og –politikken som finnes i dag såpass tungt at jeg ikke kommer til å bli for noe norsk EU-medlemsskap med det første. det vil ikke si at jeg aldri kommer til å bli det, men per i dag er ikke EU klar til å takle de landbrukspolitiske utfordringene godt nok til at norge bør gå inn i det europeiske fellesskapet.

de færreste er helt enig med alle argumentene hverken for eller mot EU. jeg ser selv veldig mange fordeler med et norsk EU-medlemsskap. for å få til en best mulig politikk, må vi se bort fra de tradisjonelle motsetningene mellom ja- og nei-siden. målet vårt bør være å oppnå den beste politikken. det innebærer å se på hva EU gjør rett, og hva de kunne gjort bedre. ved å adoptere det som fungerer kan vi spare penger og effektivisere. i forhold til bistandspolitikk kan vi sørge for at hjelpen kommer fram dit den skal, og ikke forsvinner i korrupsjon.

i tillegg til temaene nevnt over, handler diskusjonen rundt EU om en felles, europeisk identitet og større internasjonal gjennomslagskraft som et samlet europa. selv om dette selvsagt er viktige tema er det ikke det som veier tyngst for min del. ofte handler ikke diskusjonen om EU. det handler om hvordan vi kan oppnå flest og best politiske resultater. det gjelder å løfte blikket litt høyere og se litt bredere. det gjelder både ja- og nei-siden.