forbrytelse og straff

jeg har aldri latet som jeg er noen tilhenger av FrP. jeg har ikke sans for et parti som ikke tar hensyn til de svakeste – hverken på verdensbasis eller her hjemme.

i dag preget FrP-politiker fra Tromsø, jan blomseth, forsiden av VG. han har uttalt at de som begår alvorlige lovbrudd mot barn, draps- og voldteksmenn bør straffes med døden. i følge blomseth mister man sin rett til samfunnets beskyttelse i tilfeller av grove overgrep og drap. tidligere statsminister for KrF, Kjell Magne Bondevik, uttalte at han ønsker en avklaring rundt FrPs syn på dødsstraff.

jeg mener at et liv er et liv. jeg er også overbevist om at seksualforbrytere bør straffes. i dag kan man voldta, tilbringe 150-200 dager i fengsel for så å være tilbake på gata. noe er feil med det bildet.

KrF sa du? Beklager, kun for SV-medlemmer.

det bør skje noe med mentaliteten til oss nordmenn.

stem på oss – og vi gjør livet ditt bedre! høres fint ut, ikke sant? men hva hvis jeg stemmer på et annet parti, og dere vinner valget likevel? vil dere fortsatt gjøre norge bedre for meg?

felles for sosialistiske parti er at de gjør det beste for dem som er enige med dem. dette kan inkludere kutt i  den økonomiske støtten til friskoler og en ensretting av skolen. i norge har det ikke kommet like langt som i de ekstreme tilfellende man har sett opp gjennom historien. de sosisalistiske partiene forbyr ikke det de ikke liker, de bare fjerner all økonomisk støtte slik at det ikke lar seg gjennomføre å fortsette arbeidet for dem det gjelder. det er de i sin fulle rett til, men det viser en usunn holdning til dem som skulle komme i skade for å ikke mene det samme som makthaverne.

alle skal ha like rettigheter, ja. men det betyr ikke at alle er like. hvorfor skal en med seks i matte få samme oppfølging som en med strykkarakter? her har partiene lengst til venstre på skalaen noe å lære av høyresiden. det høyresiden kan ta med seg av lærdom derimot, er at et privatisert samfunn ikke klarer å inkludere alle. om faren min driver et småbruk eller eier et av landets største firma burde være likegyldig.

et KrF såvidt over sperregrensa og et KrF med tjue prosent oppslutning har fortsatt samme mål: å gjøre norge og verden bedre for alle. hundre prosent av befolkningen. et sentrumsparti som KrF henter det beste fra venstresiden, og det beste fra høyre – til sammen er vi dynamitt.

hvorfor jeg valgte KrF.

det finnes nok av partier som vil gjøre norge bedre. det finnes parti som vil bruke penger, andre vil kutte ned på nesten alt. det finnes ett parti som vil gjøre verden bedre. norge også. å forbedre norge trenger ikke koste mer enn det gjør i dag, men skal heller ikke gå på bekostning av kvalitet.

som kristen er jeg opptatt av hvert enkelt menneskes ansvar ovenfor sine medmennesker. jeg vil ikke se hverken fattigdom eller sykdom. jeg synes at Bibelens lære om å gi til de trengende er en kjempefin rettesnor. selv om hvert enkelt menneske gir av sin tid og sine penger trenger ikke dette gå på bekostning av arbeidet samfunnet som en helhet – staten, gjør. det partiet jeg synes fokuserer mest på verden utenfor norge og denne verdenens behov, er KrF.

dysfunksjonell eller dyslektisk?

jeg innrømmer det – jeg var glad i norsk på skolen. jeg elsket å skrive stil, selv om motivasjonen dabbet noe av da vi ikke bare fikk skrive grøssere og noveller om bortføringer lenger. ikke alle elever er like glad i norsk. et fag man ikke mestrer er simpelthen ikke noe kjekt å arbeide med. det er en grunn til at jeg ikke studerer matematikk eller fysikk.

i dag er det mange som går ut av grunnskolen uten å kunne å skrive eller lese ordentlig. ettersom tallet på elever med en annen språklig bakgrunn øker, vil statistikken med stor sannsynlighet bare bli dystrere. på blogger, i brev, på facebook, i e-poster og til og med i aviser kan man se tydelige tegn på at noe er galt. enten har halvparten av norges befolkning utviklet dysleksi, eller så har vi en stor utfordring foran oss.

det hjelper ikke med flere lærere hvis de ikke er gode nok. en elev må stilles krav til. en lærer må stilles krav til. jeg har ingen magisk formel for hvordan vi kan få til et bedre system, med unntak av på noen få områder. det jeg derimot vet er at utviklingen mot et språkfattig norge må stanses.

SV rider igjen.

under skoledebattene i fjor måtte jeg lide meg gjennom den ene talen etter den andre fra SV om at kandidaten deres "EEEE så glaa i DAMA!" ulempen med å bo i trondheim er at alle snakker så veldig trøndersk. SVs begeisting for damer var for øvrig en del av deres fokus på likelønn. 


jeg er også glad i damer. jeg er glad i menn også. jeg er glad i mennesker. alle mennesker. også de som ikke er født enda. grunnen til min holdning til abort er at jeg vil snakke for dem som ikke kan snakke for seg selv. jeg har sagt det før - og jeg kommer til å gjenta det til jeg blir blå. abort er ingen enkel sak. en abort kan medføre psykiske komplikasjoner, som betyr at en velfungerende rådgivningstjeneste og tilbud om abort må gå hånd i hånd. jeg er for selvbestemt abort - men mot høye aborttall. 


det som kunne vært en saklig debatt om hvordan man best kan bevare kvinnene som må ta stilling til om de skal ta en abort eller ikke og få ned aborttallene, blir redusert til drittslenging og snakk om strikkepinner. denne ukulturen må ta slutt.

Egoistiske Norge

Det er knapt noen hemmelighet at KrFU kjemper for et Norge som ser lenger enn sin egen nesetipp. Her er bistand, rettferdig handel og asylpolitikk viktige stikkord. Statsbudsjettet for 2011 som ble lagt frem i dag innebærer å forhindre asylsøkere i å komme til Norge uten å bevilge penger til å hjelpe disse menneskene der de er. 1. Nestleder i KrFU, Øystein Sivertsen Sørvig er ikke overrasket over regjeringens avgjørelse. Dagfinn Høybråten reagerer med skuffelse og mener vi burde skjemmes over å ikke hjelpe de som har minst.
Det positive er at regjeringens såkalte bistandspolitikk i form av satsing på regnskog nå er flyttet til en egen budsjettpost. Det som opprinnelig ikke var noe annet enn kreativ regnskapsføring for å gi inntrykk av økt satsing på både miljø og bistand uten å bevilge en krone mer, er endelig avskaffet. Totalt sett er likevel prosentandelen bistand gått ned – noe rike Norge burde holde seg for god til.

Dagfinn takker for seg.

Dagfinn Høybråten kunngjorde i dag at han har valgt å trekke seg som partileder. KrF har vært ute i hardt vær den siste tiden – og sannsynligvis ikke for siste gang. Avgjørelsen om å gå ble likevel tatt for lenge siden. Dagfinn har betydd mye for KrF, og vil særlig bli husket for den en gang så forhatte røykeloven. Med begge beina godt plantet på jorda kommer Dagfinn utvilsomt til å gjøre en viktig jobb også fram mot valget i 2013, når han avslutter sin toppolitiske karriere.